Å ha aksial spondyloartritt (axSpA), eller bekhterevs sykdom, innebærer for mange en livslang prosess. Sykdommen kan ha varierende intensitet med gode og dårlige perioder. Trening og medikamenter, fysioterapi og behandlingsopphold blir gjerne en del av hverdagen. Typisk debutalder er 20-30 år, nesten alltid før 45 år.
Sykdommen kan manifestere seg ulikt hos ulike personer. Noen kan få et ganske mildt sykdomsforløp, mens andre får det mer akutt. Komplikasjoner som uveitt (regnbuehinnebetennelse) er ikke uvanlig, noe personer med axSpA bør være ekstra oppmerksomme på og raskt oppsøke øyelege ved mistanke.
Særlig biologiske medisiner har gitt flere muligheter i behandling av sykdommen, og det er langt færre som i dag får f.eks. varig tilstivning av leddene.
Det er viktig å starte behandling så tidlig som mulig, men mange får riktig diagnose (altfor) sent. Internasjonale undersøkelser viser at det tar 5-10 år å få riktig diagnose fra symptomene oppstår.
Les også: Det tar for lang tid å få Bekhterev-diagnosen!
Ikke alle har like god tilgang på revmatolog og på behandlingstilbud der de bor, og ventetiden kan være lang.
Bekhterev Norge arbeider hele tiden for interessene til personer med Aksial spondyloartritt og liknende sykdommer.
Aksial spondyloartritt (bekhterevs sykdom) er en kronisk revmatisk sykdom som gir stivhet og smerter i korsryggen og betennelse i leddene i bekkenet og ryggen. Sykdommen kan ikke helbredes, og kan bli verre og mer alvorlig over tid. Med behandling kan symptomene lindres og inflammasjonen bremses.
Årsaken er ikke helt kjent, men det kan være en kombinasjon av arv og miljø. Mange pasienter har antigenet HLA-B27. Dette antigenet øker risikoen for å få sykdommen. Betennelsen skyldes ikke en infeksjon forårsaket av bakterier eller virus, men at kroppens immunforsvar reagerer feil og angriper eget vev.
Det er ikke uvanlig å våkne opp siste halvdel om natten på grunn av smerter og stivhet. Dette bedres når man står opp, og følger ofte sykdomsaktiviteten.
Det er en lang rekke mulige symptomer og plager ved aksial spondyloartritt. Det kan også være økt risiko for å få andre sykdommer, noe personer med aksial spondyloartritt bør være oppmerksom på og søke hjelp hos lege ved behov.
Betennelsen i sene-/leddbåndfestene gir en langsom ødeleggelse av beinvevet nærmest leddene. Kroppen forsøker å motvirke denne ødeleggelsen ved å danne nytt beinvev. Til slutt kan knoklene vokse sammen, og leddet blir avstivet og ubevegelig. Det er derfor viktig å få riktig diagnose og komme i gang med behandling så tidlig som mulig.
Diagnose
Å diagnostisere aksial spondyloartritt kan være utfordrende fordi symptomene kan variere. Det finnes ingen enkel test som kan bekrefte sykdommen.
Diagnosen baseres på en kombinasjon av klinisk undersøkelse, blodprøver, røntgen og MR-bilder. Det er viktig å stille diagnosen tidlig for å starte behandling som kan lindre symptomene og bremse inflammasjonen.
Behandling
Behandling av aksial spondyloartritt kan bestå av trening og medikamenter, fysioterapi og behandlingsopphold. God opplæring i hvordan takle sykdommen er viktig. Målet med behandlingen er å redusere stivhet og smerte, dempe sykdomsaktiviteten og forbedre livskvalitet. Mye taler for at tidlig behandling av betennelsen gir bedre funksjon og livskvalitet.
I trening og fysioterapi er det viktig å få med både bevegelse, kondisjon og styrke for best mulig effekt.
Legemidlene som brukes ved aksial spondyloartritt, skal motvirke smerte og stivhet samt redusere betennelsen slik at sykdomsforløpet bremses.
Symptomer og komplikasjoner
Viktige symptomer ved aksial spondyloartritt:
- Vedvarende ryggsmerter som varer tre måneder eller lenger og er verre etter perioder med inaktivitet
- Smerte og stivhet som blir bedre med aktivitet og trening og forverres ved hvile
- Morgenstivhet som varer 30 minutter eller mer
Det er vanlig med smerter andre steder på kroppen, men mange er ikke klar over at det også er en del av sykdommen.
Vanlige symptomer og komplikasjoner omfatter blant annet: Fatigue, uveitt (regnbuehinnebetennelse), kortpustethet, leddsmerter, hevelser, dactylitt («pølsefingre»), mage/tarm, økt risiko for hjerte- og karsykdom, perifer artritt, smerter i hæl.