Legemidlene ved AxSpA skal motvirke smerte og stivhet samt redusere betennelsen slik at sykdomsforløpet bremses. 

NSAIDs

NSAIDs (ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler) er førstevalg av medisinering for aksial spondylartritt. De reduserer betennelse og smerte.

NSAIDS har noen mulige bivirkninger som mageproblemer, kvalme, hodepine, svimmelhet og lever- og nyreskade. NSAIDs kan gi magesår og alvorlige mageblødninger, noe som kan motvirkes ved syredempende medisiner i tillegg. Bør fortrinnsvis brukes i perioder med mye plager og etter behov.

Hvis en type NSAID ikke fungerer bra, kan en annen type prøves. Hvis NSAIDs ikke er nok eller man ikke tåler det, kan biologiske legemidler brukes til å redusere sykdomsaktiviteten.

Biologiske medisiner

Biologiske medisiner er en type medisiner som kan brukes til å behandle aksial spondyloartritt hvis andre medisiner ikke har god nok effekt. Biologiske medisiner virker ved å hemme betennelsesstoffer i kroppen som kalles TNF-alfa eller IL-17. Biologiske medisiner kan redusere smerte, stivhet og inflammasjon i leddene.

Det finnes flere ulike biologiske medisiner på markedet, men ikke alle er godkjent for bruk ved aksial spondyloartritt. Noen eksempler på biologiske medisiner som er godkjent for denne diagnosen er Humira, Enbrel, Cimzia og Cosentyx. Biologiske medisiner gis som sprøyter eller infusjoner.

Bruk av biologiske medisiner må følges opp av lege og vil kunne ha bivirkninger som infeksjoner, allergi eller problemer med huden. Du bør diskutere fordeler og ulemper med legen din før du starter behandling.

Tumor-nekrosefaktor-hemmere (TNF-hemmere)

Medikamenter som hemmer den såkalte tumor nekrose faktor (TNF), har vist seg å ha god effekt på sykdomsaktivitet, smerte, funksjon og helserelatert livskvalitet hos pasienter med aksial spondyloartritt. Tumor-nekrosefaktor (TNF) er et protein som spiller en rolle i betennelsesreaksjoner i kroppen. TNF-hemmere er legemidler som blokkerer effekten av TNF og reduserer betennelsen. Bruken av disse legemidlene kan bl.a. gi økt sårbarhet for infeksjoner.

TNF-hemmere er særlig aktuelt der det foreligger tegn på høy inflammatorisk aktivitet. Stans i behandlingen med TNF-hemmere kan føre til raskt hos de fleste pasienter med langvarig sykdom.

Interleukinhemmere

Dette er i likhet med TNF-hemmerne legemidler som demper betennelsen og begrenser vevsskaden ved aksial spondyloartritt. Interleukiner er proteiner som påvirker immunsystemet og betennelsesreaksjoner i kroppen. De blokkerer effekten av noen av disse proteinene og reduserer betennelsen.

Studier har vist at slik behandling har effekt på sykdomsaktivitet, også hos pasienter som tidligere er behandlet med TNF-hemmer. Behandling med interleukinhemmer vurderes når andre sykdomsdempende legemidler ikke har gitt tilstrekkelig effekt.

Interleukinhemmere kan ha noen bivirkninger, som økt risiko for infeksjoner, allergiske reaksjoner og forstyrrelser i blodprøver. Det er derfor viktig å følge opp med lege dersom man bruker disse legemidlene.