Å diagnostisere aksial spondyloartritt kan være utfordrende fordi symptomene kan variere, og det finnes ingen enkel test som kan bekrefte sykdommen.

Diagnosen baseres på en kombinasjon av klinisk undersøkelse, blodprøver, røntgen og MR-bilder. Det er viktig å stille diagnosen tidlig for å starte behandling som kan lindre symptomene og bremse inflammasjonen.

Hvis du har kroniske ryggsmerter som startet før du var 45 år og har vart i mer enn 3 måneder, bør du vurderes for aksial spondyloartritt.

Klassifikasjonskriteriene i figuren nedenfor er er primært ment for bruk i forskning, og ikke ved diagnostisering som en liste man «haker av på». Kriteriene kan brukes som en støtte i å sette diagnose.

Se også: Symptomer og komplikasjoner ved aksial spondyloartritt

Vevstypen HLA-B27

Mer enn 90 prosent av de som har aksial spondyloartritt har vevstypen HLA-B27, men ettersom 8-14 prosent av befolkingen har HLA-B27 vil svært få av disse få sykdommen. Derimot vil en negativ test svekke mistanken om ankyloserende spondylitt.

HLA-B27 er et antigen som koder for et protein på overflaten av hvite blodceller. Dette proteinet kan gjøre at immunsystemet reagerer på egne celler og vev, noe som kan føre til betennelse. Men det må også være andre faktorer som utløser sykdommen, for eksempel infeksjoner eller miljøpåvirkninger.

Radiografisk og ikke-radiografisk aaxSpA

Aksial spondyloartritt (axSpA) omfatter diagnosene ankyloserende spondylitt (AS) og ikke-radiografisk axSpA.

Forskjellen mellom radiografisk og ikke-radiografisk spondyloartritt er om det er synlige forandringer på røntgen eller ikke. Har du typiske symptomer på sykdommen, men ingen forandringer på røntgen, har du ikke-radiografisk aksial spondyloartritt. Hvis du har forandringer på røntgen, har du radiografisk aksial spondyloartritt eller ankyloserende spondylitt.

Ikke-radiografisk aksial spondyloartritt er ikke nødvendigvis annerledes enn radiografisk aksial spondyloartritt når det gjelder symptomer og plager. Det betyr ikke at man kommer til å få den radiografiske varianten senere, men hos rundt 10-20 prosent utvikler den seg til det. Behandlingen er stort sett den samme for begge typer, men noen medisiner kan være mer effektive for ikke-radiografisk aksial spondyloartritt.

Diagnosekoder ved aksial spondyloartritt

Diagnosekoder er koder som brukes for å registrere og klassifisere sykdommer og tilstander. For aksial spondyloartritt finnes det ulike diagnosekoder avhengig av om sykdommen er radiografisk eller ikke-radiografisk.

Er diagnosen din kodet feil i papirene fra legen, kan du miste rettigheter.

Kode	Beskrivelse
M45	Ankyloserende spondylartritt (Mb Bekhterev)/radiografisk axSpA.
M46.1	Sakroiliitt, ikke klassifisert annet sted
M46.8	Annen spesifisert inflammatorisk lidelse i ryggsøylen (non-radiografisk axSpA).
M46.9	Annen uspesifisert inflammatorisk lidelse i ryggsøylen

Ankyloserende spondylitt/radiografisk aksial spondyloartritt skal ha kode M45. M461 er affeksjon bare av iliosakralledd med det som kalles sakroiliity som er betennelse i leddene mellom korsbenet og tarmbenet. Ved M468 er det også affeksjon i andre deler av ryggen, påvist med MR. Ved M469 er det forenlige symptomer på spondyloartritt, men ikke påvisbare funn på MR.

Tilgrensende sykdommer

Tilgrensende sykdommer er andre revmatiske sykdommer som har noen felles kjennetegn med aksial spondyloartritt.

Noen av disse er:

• Psoriasisartritt
• Reaktiv artritt
• Inflammatorisk tarmsykdom
• Assosiert artritt
• Juvenil spondyloartritt.

Disse sykdommene kan også påvirke ledd og senefester i bekken, rygg og brystkasse, samt andre organer som øyne, hud og tarm.